Konsesjon

Konsesjon og konsesjonsfritak ved erverv av eiendom: 

Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. Begrepet erverv omfatter alle måter man kan overta eiendom på (kjøp, arv, gave, etc.)

Konsesjonsloven og tilhørende forskrifter regulerer omsetningen av fast eiendom i Norge 

 

Hvilke eiendommer er konsesjonspliktige?

  • Eiendom med mer enn 35 dekar dyrka mark (fulldyrka og overflatedyrka jord) og/eller mer enn 100 dekar totalt areal
  • Dersom eiendommen overskrider arealgrensene som nevnt over, men overtas fra nær familie er ervervet ikke konsesjonspliktig. 

For mer informasjon se landbruksdirektoratet sine nettsider 

 

Behandling av konsesjonssøknad: 

Søknad om konsesjon skal sendes til kommunen, skjema for søknad om konsesjon finner du her

 

Ved behandling av søknad om konsesjon skal det blant annet legges vekt på kjøpers planer for bruk av eiendommen, og om kjøpet fører til en driftsmessig god løsning. Det siste er spesielt viktig ved kjøp av tilleggsjord til et eksisterende bruk. Gebyr for behandling av konsesjonssøknader er 5000 kr. Behandling av egenerklæringsskjema for konsesjonsfrie erverv er gebyrfritt. Dersom konsesjon innvilges registreres vedtaket i matrikkelen. Søkeren får en skriftlig bekreftelse på at vedtaket er registrert og kan sende skjøtet til tinglysning hos Statens kartverk. 

Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen 

Behandling av konsesjonsfrie erverv:

Egenerklæringskjema om konsesjonsfrihet finner du her 

 

Skjemaet leveres til kommunen, som kontrollerer at ervervet er konsesjonsfritt, og registrerer det i matrikkelen. Den som skal erverve eiendommen får en skriftlig melding om at konsesjonsforholdet er registrert, og kan sende skjøtet til tinglysning hos Statens kartverk.

 

 

 

 

 

Deling av landbrukseiendom

Regelverk:

Som regel ligger landbrukseiendommer i områder som er satt av til  LNF-formål (landbruk, natur og friluftsliv) i kommunens arealplan. Da må man søke om delingstillatelse både etter jordloven § 12 og plan- og bygningsloven. Det vanligste eksempelet er fradeling av tomter til boligformål eller fradeling av arealer som skal selges som tilleggsjord til et annet bruk. 

Søknad om deling etter jordlovens.doc PDF document ODT document

Hvordan søke om deling etter jordlovens § 12? 

Søknadsskjema finner du her: 

Skjemaet leveres til kommunen, som behandler søknaden. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen. 

Dersom formålet med delingen krever samtykke til omdisponering etter jordloven § 9, kan ikke delingsstilalelse gis uten at det også foreligger tillatelse til omdisponering.  

NB! I henhold til jordloven § 12 sjette ledd, skal en eiendom bestående av flere matrikkelnumre og også eventuelle sameieandeler i utgangspunkte regnes som én eiendom. Du må derfor søke om deling hvis man ønsker å selge unne enkelte matrikkelnumre i driftsenheten. 

Saksbehandlingsgebyr: 

Du betale gebyr på kr 2000,- for behandling av søknad om deling etter jordloven. Søknad om omdisponering er gebyrfritt. 

Omdisponering av landbruksjord

Regelverk: 

jordloven § 9 er et generelt forbud mot omdisponering av dyrka mark. Paragrafen åpner likevel for å gi dispensasjon dersom en samlet vurdering tilsier at landbruksinteressene bør vike.

Hvordan søke: 

søknadsskjema finner du her: 

Søknad om omdisponering av jordbruksareal etetr Jordlovens §9 (pdf).pdf

Utfylt søknad leveres til kommunen som behandler søknaden, vedtaket kan påklages til Fylkesmannen. 

Det er ikke gebyr på behandling av søknad om omdisponering. 

Behandling av søknad:

I vurderingen skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet, og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi.