Det er flere drenneringsmetoder som kan vurderes: Overflateforming, grøfting, profilering, omgraving, kombinasjonsløsninger, grøftespyling.
I tillegg må man sjekke at det ikke ligger kultur eller naturverdier på området som medfører restriksjoner.

 

Generelt

Anbefalt grøftedybde har lenge vært 80-100 cm, og opp mot 1.2 m, men hvis det tette jordlaget ligger på 60 cm er det liten vits i å grave til 1.2 m
Det er viktig at rørene ligger på fast grunn og ikke i torv.

 

Før man går igang

Før du begynner å planlegge ny grøfting, sjekk eksisterende grøftesystem, sjekk samlerør og spyl disse, er de tett kan rensing medføre at du får full effekt av drennering etterpå uten behov for nye grøfter. Rør ned til 60-70 cm kan gå tett av planterøtter. 

Det er viktig å huske at drenering kan medføre omdanning av jordlag, og dette kan føre til at rørene vil 'stige'. f.eks er rør lagt på 1 meters dybde senere gjennfunnet på 60 cm dybde. 

 Videre er det viktig å behandle årsaken og ikke symptomene - kan man klare seg med en avskæringsgrøft?
og at man sjekker undergrunnen før man går igang spesielt på myr - er det behov for errosjonssikring?
På myr med torvlag over 30-40 cm er det profilering eller omgraving som nytter.

 

Filter

Anbefalte filter er grov sagflis og elvegrus (med minimalt av 0-2 mm elementer i, dvs godt utvasket elvegrus).
Ikke kle filterduk rundt rør og filtermaterialle, dersom man ønsker duk både over og under, ha egen duk på toppen av filtermaterialle ellers riskierer man at det går tett.

 

Systematisk grøfting

På myr har man ofte lagt til grunn ca 6 meter mellom grøftene, og på sandjord ca 8 m.
Ofte vil systematisk grøfting være så dyrt at det lønner seg å kun ta de områdene som det er problemer med vann, dersom ikke hele arealet er påvirket.

_________

Lenker til informasjon

Faktark fra NLR Nord-Norge