Tekst: Jorunn Westad
Denne båra trilles gjennom lange korridorer, forbi stuer, andre rom, gjennom andre avdelinger og kanskje møter vi mange personer på denne veien. I stedet for å forsøke å være så diskret som mulig av frykt for å skremme noen, begynte vi å tenke annerledes om døden på sykehjemmet. En del av målsettingen i prosedyrene vi utarbeidet rundt dødsfall var å vise verdighet og respekt for den døde, bidra til gode minner for pårørende, medpasienter og ansatte og legge til rette for et naturlig forhold til døden. Det skapes alltid en del usikkerhet når noen på en sykehjemsavdeling dør eller plutselig blir borte. Dersom det ikke er en naturlig åpenhet om dette, utvikles gjerne utrygghet. Vi så et behov for å skape rammer og verdighet rundt transporten fra sykerommet til bårerommet. I dette arbeidet savnet vi et fint teppe som skulle være nøytralt og kunne passe for alle uansett kulturell eller religiøs tilhørighet.
Vi hadde mange ideer og brukte mye tid på å diskutere oss fram til flere alternativer. Vi spurte ledelsen om vi kunne få penger til å kjøpe inn stoff og tråd, og tok på oss jobben med å engasjere kollegaer til organisert dugnadsarbeid. I denne planleggingsperioden hadde noen pårørende fått vite hva vi drev med og ga oss 2000 kroner til dette arbeidet! Dette var pårørende etter Ella Bersvendsen som bodde på sykehjemmet og døde der. Det var mye penger, og det satte ytterligere fart i planlegginga. Nå turde vi å tenke silke i stoffvalget, for det var det vi egentlig ønsket å bruke. Vi investerte i 5 meter ekte thaisilke til 770 kr pr meter, og klipte den opp i 28 firkanter! Dette fordi vi gjerne ville ha dugnadsarbeid, brodere på stoffbitene, for så å sy dem sammen igjen til et helt teppe. Jeg tror vi holdt pusten da vi begynte å klippe, hva var det vi gjorde med det dyre stoffet? Men vi syntes at vi hadde en god ide om hvordan dette skulle bli til slutt, og vi var aldri i tvil om at det kom til å bli flott. Vi broderte gullgule bjørkelauv på koboltblå thaisilke.
At det hele skulle ta 10 år, skyldes ikke annet enn at arbeidet gikk i rykk og napp, og lå nede i lange perioder. Det har vært mye arbeid både med planlegging, innkjøp, klipping, overkasting, organisering, opplæring, brodering, montering, vattering, og quilting. Men vi er utrolig stolte av det flotte teppet, og veldig takknemlig for pengegaven vi fikk. Uten denne hadde det ikke blitt så flott!
De som har deltatt er: Jorunn Sundheim, Anne-Lise Moe, Shirley Holstad, Anne Marie Bråthen, Jorun Westad, Laila Eilertsen, Karin Bjørnå, Ragnhild Jensen, Selma Eri Finnseth, Tordis Rasmussen, Hilma Johnsen og Ella Bersvendsens pårørende. I tillegg deltok også Ragnhild Olsen som er gått bort.
Vi vil takke alle som har deltatt i arbeidet med teppet. Dere som ikke har sett teppet ferdig, vil snart få en invitasjon om å komme til omsorgssenteret for å se det.